FRACTIONAL FLOW

Fractional flow, the flow that shapes our future.

TRENDER I DEN GLOBALE OLJEETTERSPØRSELEN, EN OPPDATERING JUNI 2012

I det forrige innlegget presenterte jeg hvordan den globale forsyningsutviklingen hadde vært for all energi i væskeform. Det totale forsyningsbildet (tilbudet) blir nøye overvåket av mange. I dette innlegget vil jeg presentere hvordan forbruksutviklingen (forbruk/etterspørsel utgjør den andre siden av likningen for tilbud og etterspørsel) har vært for OECD og landene utenfor OECD (non OECD).

Gjennom det siste tiåret har det skjedd et skifte der OECD har redusert sitt oljeforbruk mens landene utenfor OECD har hatt en sterk vekst.

OECD

Figur 1; Diagrammet ovenfor viser hvordan forbruket av all energi i væskeform har utviklet seg fra januar 1990 til januar 2012 for landene i OECD. I diagrammet er også tegnet inn utviklingen i oljeprisen, Brent.

I den siste tiden har oljeforbruket innenfor OECD igjen vist en fallende tendens.

Et paradoks her kan være at en utilsiktet effekt fra de økonomiske tiltakspakkene bidrar til å by opp oljeprisen noe som har bidratt til å svekke gjeninnhentingen i OECD.

For de fleste OECD landene har det vært et fall i oljeforbruket siden det toppet i 2005. Veksten i oljeforbruket var gjennom flere tiår forsterket gjennom vekst i offentlig og privat gjeld. Gjeldsveksten (primært den offentlige) fortsetter, om enn med redusert fart, og denne bidrar til å opprettholde både oljeetterspørselen/forbruket og bidrar dermed til å støtte oljeprisen.

Hvor lenge gjeldsbyggingen kan fortsette, og når vil berørte økonomier igjen se meningsfull organisk vekst blir nå bare gjetninger. Simuleringer med ulike vekstrater, utvikling mot positive budsjettbalanser og nedbygging av gjeldsgrad viser at dette kan ta lang tid, sannsynligvis flere tiår.

De framvoksende økonomiene har også nytt godt av den vestlige gjeldsveksten og en svakere økonomisk utvikling innenfor OECD vil også påvirke de framvoksende økonomiene og dermed også oljeetterspørselen fra disse.

LANDENE UTENFOR OECD

Hittil er det presentert hvordan utviklingen i OECD sitt oljeforbruk har utviklet seg. En analyse over utviklingen i oljeforbruket for land utenfor OECD (non OECD) viser en utvikling som burde være litt mer enn en tankevekker.

Figur 2; Diagrammet ovenfor viser hvordan implisitt forbruk av olje (all energi i væskeform) har utviklet seg for landene utenfor OECD fra januar 2001 til januar 2012. I diagrammet er også tegnet inn utviklingen i oljeprisen, Brent.

Oljeforbruket i landene utenfor OECD (som inkluderer Brasil, India, Kina og OPEC) har siden starten av forrige tiår vist en jevn og sterk vekst fra rundt 30 millioner fat per dag til rundt 43 millioner fat per dag nå. En total vekst på 40 % i løpet av en tiårsperiode.

Veksten i oljeforbruket for denne gruppen land må ses i sammenheng med den økonomiske veksten for disse. For OPEC landene har de økte inntektene fra den høye oljeprisen tillatt vekst i de offentlige utgiftene.

USA

Figur 3; Diagrammet ovenfor viser hvordan det amerikanske petroleumsforbruket har utviklet seg fra januar 1991 til mai 2012. I diagrammet er også tegnet inn utviklingen i oljeprisen, Brent.

USA er fortsatt verdens største oljeforbruker og tredje største oljeprodusent.

USA har de siste årene hatt budsjettunderskudd på rundt 10 % av brutto nasjonal produkt (BNP). Budsjettunderskuddene har utgjort rundt 40 % av det offentlige forbruket.

I den senere tid har oljeforbruket i USA vist en svak nedadgående trend. Dette er nå antatt å være en kombinasjon av en historisk høy nominell årlig oljepris, fallende midlere realinntekter (blant annet på grunn av høy arbeidsledighet) og fallende formuer for folk flest.

De høye budsjettunderskuddene og tiltakene fra store sentralbanker kan ha resultert i en utilsiktet effekt ved å bidra til oppadgående press mot oljeprisen.

Hvor lenge USA kan operere med budsjettunderskudd som nå blir bare en gjetning. En ting er sikkert, noe vil en eller annen gang bli gjort for å få ned budsjettunderskuddene. Dette vil svekke både oljeetterspørselen og oljeprisen.

STORBRITANNIA

Figur 4; Diagrammet ovenfor viser hvordan det britiske petroleumsforbruket har utviklet seg fra januar 1990 til januar 2012. I diagrammet er også tegnet inn utviklingen i oljeprisen, Brent.

Storbritannia hadde et relativt stabilt petroleumsforbruk inntil gjeldskrisen startet. Siden 2006 har Storbritannias petroleumsforbruk blitt redusert med mer enn 10 %.

Både Storbritannia og USA har det til felles at de har en høy grad av selvforsyning av olje gjennom egen utvinning.  Forbrukernes respons på den siste tids prisvekst har vært å redusere forbruket.

En nedbygging av gjeldsgraden vil resultere i lavere aggregert etterspørsel. For Eurosone landene har en svekkelse av Euro mot US dollar forsterket prisøkningen på oljeprodukter.

HELLAS, PORTUGAL OG SPANIA

Figur 5; Diagrammet ovenfor viser utviklingen i petroleumsimporten for Hellas, Portugal og Spania fra januar 2007 til januar 2012. I diagrammet er også tegnet inn utviklingen i oljeprisen, Brent.

GPS (Greece, Portugal and Spain) landene har liten og ingen egen utvinning av råolje og må derfor importere omtrent alt sitt oljeforbruk.

Totalt har GPS landene redusert sin oljeimport med mer enn 20 % eller rundt 0,5 Mb/d i løpet av de siste 4 årene. Dette mens de fortsatt operer med budsjettunderskudd og krympende økonomier (BNP; brutto nasjonalprodukt).

OLJEPRIS

Blant analytikerne finnes det de som mener at oljeprisen vil fortsette å flyte høyt med bakgrunn i kostnadene for å bringe det marginale fatet til markedet. I markedet vil prisen fastsettes gjennom tilbud og etterspørsel uavhengig av kostnadene for det marginale fatet.

Nå synes det som at den globale utvinningen av olje har potensial til å vokse en tid fremover mens etterspørselen så langt er svekket, og med bakgrunn i dette økonomiske bakteppet er det grunn til å vente fortsatt svekkelse av oljeprisen fremover.

OPEC kan komme til enighet om å holde tilbake utvinning for å etablere et gulv for oljeprisen. Om det vil skje gjenstår å se.

%d bloggers like this: