FRACTIONAL FLOW

Fractional flow, the flow that shapes our future.

BLIR KULL BROEN INN I ENERGIFREMTIDEN?

I dette innlegget vil jeg kort vise noen inntrykk basert på data fra BP Statistical Review 2012 om utviklingen i verdens energiforbruk for årene 1965 – 2011. Etter finanskrisen i 2008 har veksten i verdens energiforbruk tatt seg kraftig opp, godt hjulpet av kraftig vekst i offentlige budsjettunderskudd.

Figur 1: Diagrammet (basert på data fra BP Statistical Review 2012) ovenfor viser utviklingen i verdens energiforbruk splittet på kilde for årene 1965 – 2011. MTOE; Millioner Tonn Olje Ekvivalenter.

Verdens energiforbruk har doblet seg de siste 35 årene, noe som tilsvarer en gjennomsnittlig årlig vekst på rundt 2 %. Å spå utviklingen fremover er vanskelig, men utviklingen i gjeldssituasjonen for noen av de største økonomiene ventes nå å påvirke den fremtidige banen for energiforbruket og dermed prisingen. Ser en nærmere på dataene så blir en del andre trender tydeligere.

RELATIV UTVIKLING AV VERDENS ENERGIMIX

Figur 2: Diagrammet (basert på data fra BP Statistical Review 2012) ovenfor viser den relative utviklingen av kilder til verdens energiforbruk splittet på kilde for årene 1965 – 2011.

De fossile energikildene olje, naturgass og kull har hatt en relativt konstant andel på rundt 87 % av den globale energimixen og nå er det få ting som tyder på at denne andelen vil endres.

I 1973 nådde det relative bidraget fra olje en topp og olje bidro med mer enn 48 % i verdens energimix. Kull hadde vært den dominerende energikilden inntil 60 tallet da det abdiserte for olje.

I 1973 iverksatte OPEC en boikott som folkelig er beskrevet som ”oljekrisen”. Som et resultat fra ”oljekrisen” ble det iverksatt en rekke tiltak for energieffektivisering, blant annet innen OECD ref også figur 4. Videre ble naturgass og kjernekraft i voksende grad introdusert i den globale energimixen for å dempe avhengigheten av olje fra OPEC.

I samme periode (70 årene) ble det gjort betydelige funn av olje og naturgass i Nordsjøen, Alaska og Sibir. Prisveksten på olje som fulgte i kjølvannet av ”oljekrisen” bidro til å løfte disse nye provinsene til lønnsomhet.

Nå ser vi noe av det samme der prisen på olje har gjort oljesand, olje fra skifer og tidligere marginale funn lønnsomme.

Naturgass sin relative andel i vedens energimix har vært nærmest konstant rundt 23 % de siste 15 årene. Naturgass har fra mange hold blitt utropt til å bli broen inn i energifremtiden.

Siden 1960 tallet har kull vært verdens nest viktigste kilde for energi. De siste årene har kull sin andel vokst kraftig, blant annet på grunn av vekst i kullforbruket i Kina, ref figur 5. Kull sin relative andel har de siste årene vokst på bekostning av olje og i 2011 var kull sin andel i den globale energimixen mer enn 30 % mot olje på 33 %. Kull brukes i hovedsak til å produsere elektrisitet.

Grunnen til kull sin vekst ligger i pris og tilgjengelighet. Kull ventes fortsatt å vokse, og om denne trenden fortsetter kan kull igjen bli verdens viktigste kilde for energi innen 5 år.

Vil kull om noen år gjenerobre tronen som verdens mest brukte energikilde?

Nå synes kull å fremstå som broen til energifremtiden.

Fremtiden synes nå å bli antrasitt!

Figur 3: Diagrammet (basert på data fra BP Statistical Review 2012) viser den relative utviklingen i energiforbruk etter kilde for årene 2000 – 2011. I diagrammet er 2005 brukt som basis, 2005 = 100.

Figur 3 illustrerer godt den kraftige veksten fra andre fornybare kilder (vind, sol, etanol etc.) de siste årene. Andre fornybare energikilder utgjorde i 2011 rundt 1,6 % av verdens energiforbruk.

Figuren illustrerer også den svake veksten i oljeforbruket siden 2005 og hjelper å forklare at pris ble brukt til å omfordele tilgjengelig olje.

Naturgassforbruket vokser omtrent i samme takt som det totale energiforbruket.

Av de fossile energikildene var det størst vekst for kull, 57 % siden 2000.

Deretter kom vannkraft.

Flere kjernekraftverk planlegges å pensjoneres og nye er i planleggingsfasen. Ulykken ved Fukushima bidro mye til å redusere kjernekraften sin andel i den globale energimixen.

OECD

Figur 4: Diagrammet (basert på data fra BP Statistical Review 2012) ovenfor viser utviklingen i energiforbruket for OECD splittet på kilde for årene 1965 – 2011. MTOE; Millioner Tonn Olje Ekvivalenter.

I 1973 ble mer enn 52 % av OECD sitt energiforbruk dekt med olje. Siden 1973 har naturgass sin andel vokst fra knappe 20 % til 25 %. Kull har gjennom de siste 15 årene falt fra rundt 21 % til 20 %.

Det relative bidraget fra kjernekraft er svakt fallende og blir mer enn oppveid av bidragene fra andre fornybare kilder.

OECD hadde vekst i sitt totale energiforbruk frem til 2007. Finanskrisen i 2008 reverserte dette. Siden har det totale energiforbruket vist noe vekst. De siste årene har ulike økonomiske stimulansepakker og innstramningstiltak blitt brukt for å dempe effektene fra gjeldsbelastningen. Flere land med betydelig gjeldsbelastning opererer fortsatt med betydelige offentlige budsjettunderskudd.

Hvor lenge dette kan fortsette blir nå bare en gjetning og videre hva løsninger som med tiden vil bli brukt for å redusere effektene fra gjeldsbelastningene.

Sammenhengene mellom vekst i offentlig og privat gjeld gjennom de 3 – 4 siste tiår og vekst i energiforbruket synes dårlig beskrevet. Gjeld/kreditt har i stor utstrekning økt aggregert etterspørsel, også for energi og bidratt til å dempe effektene fra de kraftige prisstigningene i nyere tid, primært på olje.

Det å bringe ned gjeldsgraden er langt på veg å reversere den forspenningen av økonomiene som gjeldsveksten bidro til. Derfor er det grunn til å forvente at en reduksjon av gjeldsgraden også vil påvirke energiforbruket og muligens økonomiske preferanser for energikilder.

Offisielle data viser at gjeldsgraden er høyest innen OECD og da kan det også ventes at OECD i prosessen med å senke gjeldsgraden også vil senke etterspørselen/forbruket av energi.

KINA

Figur 5: Diagrammet (basert på data fra BP Statistical Review 2012) ovenfor viser utviklingen i energiforbruket i Kina splittet på kilde for årene 1965 – 2011. MTOE; Millioner Tonn Olje Ekvivalenter.

Kina har de siste årene blitt verdens største produsent av forbruksvarer. Dette har blitt realisert gjennom en kraftig vekst i energiforbruket.

Kina hadde i 2011 vel 21 % av verdens energiforbruk og er nå verdens største energiforbruker. USA er nest størst.

Vel 70 % av det kinesiske energiforbruket kommer fra kull og vel 92 % av landets energiforbruk kommer fra fossile kilder. Kinas økonomiske vekst med store handelsoverskudd bidro også til at de kunne delta i den globale budkrigen for olje da forsyningssituasjonen for olje strammet seg til fra rundt 2004.

En svak økonomisk utvikling innenfor OECD (og andre steder) vil også påvirke Kina.

De totale effektene fra gjeldsbelastningene har knapt meldt sin tilstedeværelse og har hittil blitt forsøkt glattet over uten at det gripes ordentlig tak i de fundamentale forholdene. På meg er dette oppskriften på at vi vil komme til å leve i ”interessante tider”.

Da i den opprinnelige kinesiske betydningen.

One Response

Subscribe to comments with RSS.

  1. […] har fra enkelte hold blitt utropt til å bli energibroen inn til fremtiden. Som vist i dette innlegget vokser kull sin andel i den globale energimixen, mens naturgass opprettholder sin posisjon. Figur […]


Comments are closed.

%d bloggers like this: