FRACTIONAL FLOW

Fractional flow, the flow that shapes our future.

Archive for the ‘skiferolje’ Category

IN BAKKEN (ND) IT IS NOW MOSTLY ABOUT MCKENZIE COUNTY

In this post I present an update to my previous posts over at The Oil Drum (The Red Queen series) on developments in tight oil production from the Bakken formation in North Dakota with some additional estimates, mainly presented in charts. The expansion is much about the differences between wells capable of producing, actual producing wells and idle wells (here defined as the difference between the number of wells capable of producing and the number of actual producing wells).

Figure 01: The chart above shows monthly net additions of producing wells (green columns plotted against the rh scale) and development in oil production from Bakken (ND) (thick dark blue line, lh scale) as of January 2000 and as of October 2013. The 12 Month Moving Average (12 MMA) is also plotted (thick dotted dark red line, lh scale).

Figure 01: The chart above shows monthly net additions of producing wells (green columns plotted against the rh scale) and development in oil production from Bakken (ND) (thick dark blue line, lh scale) as of January 2000 and as of October 2013. The 12 Month Moving Average (12 MMA) is also plotted (thick dotted dark red line, lh scale).

There is still noticeable growth in tight oil production from an accelerated additions of producing wells.

  • For October 2013 North Dakota Industrial Commission (NDIC) reported a production of 877 kb/d from Bakken/Three Forks.
  • In October 2013YTD production from Bakken/Three Forks (ND) was 775 kb/d.
    (It is now expected that average daily production for all 2013 from Bakken (ND) will become around 800 kb/d.
  • The cash flow analysis now suggests less use of debt for manufacturing wells for 2013.
    Major funding for new wells now appears to come mainly from from net cash flows.

kb; kilo barrels = 1,000 barrels

Read the rest of this entry »

HVA RETNING SKAL OLJEPRISEN?

I dette innlegget vil jeg dele noen av mine observasjoner av og refleksjoner for hva sannsynlig retning oljeprisen vil ta i nær fremtid.

Innenfor OECD blir nå et voksende antall forbrukere av økonomiske årsaker drevet til å redusere sitt forbruk av dyr olje. I noen tilfeller der substitusjon med andre og billigere energikilder er mulige, så skjer dette, ref også figur 10. Dette gir nå en svakere global etterspørselsvekst samtidig med at tilbudssiden bedres blant annet gjennom fortsatt vekst i utvinningen av skiferolje (tight oil) og oljesand og OPEC antas å ha noe reservekapasitet.

Figur 01: Diagrammet viser utviklingen i den nominelle oljeprisen (Brent Spot) fra januar 1990 og til tidlig juni 2013.

Figur 01: Diagrammet viser utviklingen i den nominelle oljeprisen (Brent Spot) fra januar 1990 og til tidlig juni 2013.

Figuren illustrerer også at den sterke gjeldsveksten (også) tillot vekst i oljeprisen og at gjeldsveksten nå er lavere. Samtidig har forbrukerne gradvis fått en svekket evne til å betale for dyr olje mens kostnadene for de marginale fatene er generelt voksende.

Bevegelsene i oljeprisen de siste årene kan også skape inntrykk av at oljeprisen har vært gjenstand for spekulativt press. De som tjener på en høyere oljepris er mange; oljeselskapene (både private og nasjonale) selvsagt, men også leverandører av varer og tjenester til oljeselskapene. Mindre fokus har det vært på at økte investeringer skapt av en høyere oljepris ofte resulterer i økt bruk av gjeld av oljeselskapene for å skape finansiell vekst. Leverandørene av gjeld/kreditt (banker/finansinstitusjoner) til oljeselskapene har dermed fått vekst i sitt inntektsgrunnlag til en svært lav risiko.

Selskapene bruker gjeldsvekst for å øke/holde oppe utvinningen av olje og gass og dermed det finansielle overskuddet. Veksten i de finansielle overskuddene for oljeselskapene som tillot vekst i investeringene for ny kapasitet var også drevet av privat og offentlig gjeldsvekst.

Gjeldsveksten har nå bremset og på et eller annet tidspunkt vil denne reverseres for å bringe gjeldsoverhenget ned, dette bør også ventes å få følger for oljeetterspørselen og dermed oljeprisen.

Read the rest of this entry »

VERDENS OLJEFORSYNING, EN OPPDATERING DESEMBER 2012

Dette innlegget er en oppdatering på utviklingen i verdens forsyning av energi i væskeform per august 2012 slik dette er rapportert av EIA. I presentasjonen er verden delt inn i fire økonomiske grupper; OECD, Russland, OPEC og resten av verden (ROW; Rest Of World).

Fortsatt mener jeg den globale forsyningen av råolje har potensial for å vokse med 1,0 – 1,5 Mb/d (Mb/d; Millioner fat per dag) gjennom 2013 drevet av responsen til en strukturelt høyere oljepris. Forsyningen er drevet av vekst i utvinningen av olje fra skifer (Bakken og Eagle Ford i USA) bitumen i Canada, tilbakevending av produksjon i Libya og potensial for vekst fra Irak. Fra 2013 vil Manifa i Saudi Arabia ha potensial til å levere 0,9 Mb/d. Inkludert i forsyningsveksten vil være en normalisering av produksjonen fra Sudan der utvinningen siste året har blitt redusert med 0,4 Mb/d.

Dette skjer mens forbruket i OECD faller med bakgrunn i svakere økonomisk aktivitet og det kommer motstridende oppfatninger om størrelsen på den videre økonomiske veksten for India og Kina.

VERDENS OLJEFORSYNING

FIG01WORLDLIQUIDSSUPPLYAUG2012

Figur 01; Diagrammet ovenfor viser utviklingen i verdens forsyning av råolje og kondensat (grønne kolonner), NGPL (Natural Gas Plant Liquids; etan, propan, butan (lys blå kolonner)), annen energi i væskeform (etanol, biodiesel etc. (røde kolonner)) og volumøkninger fra raffinering (refinery gains; gule kolonner) har utviklet seg fra januar 2001 til august 2012. I diagrammet er også tegnet inn utviklingen i oljeprisen, Brent.

Dataene fra EIA viser nå en vekst i forsyningen av råolje og kondensat og denne veksten er drevet av vekst i utvinningen av olje fra skifer, bitumen og etter hvert fra funn som krever en høy pris for å gi lønnsomhet.

Read the rest of this entry »

NOE MER DETALJERT OM FALLRATER, PRIMÆRT FOR NORSK SOKKEL

I løpet av 2011 opplevde råoljeutvinningen på britisk sektor noe som ble beskrevet som en kollaps. Råoljeutvinningen i 2011 falt med 18 % relativt til 2010.

I dette innlegget presenterer jeg utviklingen i råoljeutvinningen og fallratene for britisk og dansk sektor. Norsk sektor tilhører det samme petroleumsbassenget noe som nå gir grunn til å vente tilsvarende utvikling for norsk sektor.

Innlegget kan oppfattes å være noe ”teknisk”, men for de som leser og studerer de vedlagte diagrammene så vil det forhåpentligvis gi noe innsikt i nytten av å forstå fallrater.

Figur 01: Figuren viser utviklingen for råoljeutvinningen (grønne søyler) på britisk sektor (sort linje; råoljeutvinningen glattet over 12 måneder). Utviklingen i oljeprisen er vist i samme diagram.

Når jeg utarbeidet prognosene mine presentert i dette innlegget så la jeg til grunn historikk og en konservativ metode. Etter nå å ha studert dataene for de enkelte felt i detalj så avtegnes et noe annet og foreløpig urovekkende bilde.

  • Fallratene har de seneste årene og med noe tidsforskyvning svingt harmonisk med oljeprisen. Korrelasjon er som kjent ikke kausalitet, men som diagrammene i dette innlegget viser så er det lett å få assosiasjoner i den retningen.
  • Etter en periode med høye oljepriser og bremsing av fallratene virker det nå som at geologi og fysikk igjen blir dominerende og vil akselerere fallratene for feltene på norsk sokkel.
  • Fallratene vil være en god ledende indikator på effekten fra tiltak for å øke oljeutvinningen da dette vil kunne vises gjennom en nedbremsing av fallratene og i noen tilfeller reversering av fallet og vekst i utvinningen.

Det er variasjoner mellom feltenes reservoaregenskaper og dreneringsstrategier så bildet er ikke entydig, men det er ikke til å komme fra at de historiske feltdataene avtegner et mønster. Om den siste tids utvikling summeres for alle feltene så synes den norske råoljeutvinningen å stå overfor en akselerasjon av fallraten der nye felt som bringes i utvinning vil dempe det totale fallet for norsk råoljeutvinning.

Read the rest of this entry »

UTVINNINGSGRAD FOR RÅOLJE PÅ NORSK SOKKEL OG LITT OM PROGNOSER

Økning i utvinningsgrad for råolje fra feltene på norsk sokkel gis nå mye oppmerksomhet. For en unik ikke fornybar ressurs som råolje er dette en god satsning.

I dette innlegget vil jeg presentere noe mer om utvinningsgrad og forventingsrette prognoser.

Figur 1: Diagrammet ovenfor viser Oljedirektoratets estimater på opprinnelig totalt tilstedeværende råolje for alle felt i utvinning eller vedtatt utbygd på norsk sokkel ved slutten av 2011. Dette er videre splittet på estimert gjenværende utvinnbart (turkis), solgt og levert (mørk rød) og estimat på gjenværende ressurser (grå).
Solgt og levert og estimert gjenværende utvinnbart (mørk rød og turkis) omtales også som opprinnelige utvinnbare reserver.
For større versjon i nytt vindu, klikk på figuren.

Økning av utvinningsgraden innebærer at gjenværende ressurser flyttes fra det grå området til det turkis og endelig til det mørke røde.

Indikatorer som vil fortelle om utviklingen for økning av utvinningsgraden:

  • Bremsing og/eller reversering av fallet i råoljeutvinningen fra såkalte modne felt.
  • Oppskriving av reservene i feltene. Oljedirektoratet publiserer årlig estimater for disse.
  • Merkbar vekst i investeringene og forlengelse av den økonomiske levetiden for norske felt.

I et fremtidig innlegg vil jeg presentere noe om status for fallratene for råoljeutvinningen på norsk sokkel og for noen utvalgte felt.

Read the rest of this entry »

FALLRATER, UTVINNINGSGRAD OG RÅOLJEUTVINNINGEN PÅ NORSK SOKKEL

Det kan nå virke som at enkelte oljeselskaper har tjuvstartet kappløpet med å informere markedene om at de er nær ved å få dispensasjon fra både historikk, geologi og fysiske lover.

Imidlertid viser dypdykk i harde data at historikk, geologi og fysiske lover enda ikke bryr seg med euforiske rosa pressemeldinger, penger (som ikke har noen iboende verdi, men som i økende grad er benyttet som et verktøy til å ”kjøpe” støtte for ønskede oppfatninger).

Heller ikke med formelle elitistiske forsamlinger fylt med alle som ”betyr noe” som prøver å overgå hverandre med hva utenforstående ville oppfatte som en foredragskonkurranse assistert med fargerike lysbilder der deltakerne fyller på med innovative ekvilibristiske formuleringer.

Historikk, geologi og fysiske lover har alltid fått siste ord. Vil alltid være slik.

Det er to sett økonomiske ”virkeligheter” det er viktig å forstå energiindustrien for; den ene refereres ofte til som prosjektøkonomisk, den andre og som enhver ledelse med ”respekt for seg selv” bruker mest tid på er ”street economics” (street som i Wall Street) hvis formål er å skape og vedlikeholde eufori i full visshet om at den siste idiot enda ikke er født og dermed sørge for frisk tilførsel av ”invistorer” til å hjelpe aksjekursen.

”Street economics” er ikke noe annet enn en velregissert multimedia forestilling for å vise seg frem for aksjonærene (eierne), forsøk på påvirkninger av kredittvurderinger og ikke minst lokke til seg finansiering og/eller berolige finansmarkedene (dvs kreditorene).

Jeg har alltid likt, liker fremdeles og vil fortsatt like å se de harde tallene til å hjelpe meg å skape en oppfatning om underliggende utviklinger, betydningen av disse, forventningsrette fremskrivninger og kanskje bidra til at andre kan ta del i det.

Jeg er gammeldags sånn og må vel fortsette å leve med det og har innsett at jeg i så måte ikke har noe valg.

Historiske data har det i grunnen liten hensikt i å bruke energi på å diskutere. De er ikke sexy nok.

Figur 1: Figuren viser historisk utvinning av råolje (etter felt) for norsk sokkel med data fra Oljedirektoratet (OD) for perioden 1970 – 2011. Figuren viser også en fremskrivning av råoljeutvinningen fra felt mot 2040 basert på vurderinger av fallrater, ODs estimater på gjenværende utvinnbare reserver, utvikling i R/P forhold etc..
Videre er det inkludert en prognose på den samlede råoljeutvinningen fra felt som er besluttet utviklet (grønt areal) og bidraget fra Johan Sverdrup (blått areal) som nå planlegges satt i utvinning sent i 2018.

Figur 1 er også ment å sette det mye omtalte Johan Sverdrup funnet i et perspektiv for norsk oljevirksomhet. Oljedirektoratets nåværende estimater på utvinnbare reserver kan bli reviderte i fremtiden og da vil selvfølgelig prognosen på utvinning bli revidert.

“Sanctioned Developments” i figur 1 representerer totalt bidrag fra 21 nye feltutviklinger som er  eller  sannsynlig vil bli besluttet.

Prognosen min fra i vår venter 1,57 Mb/d (Mb/d = millioner fat per dag) råolje fra norsk sokkel i 2012.

Per august 2012 viste utvinningsdata fra Oljedirektoratet 1,59 Mb/d (på årlig basis for 2012).

Oljedirektoratet sin prognose for 2012 publisert i januar 2012 (presentasjonen av sokkelåret 2011) ventet 1,61 Mb/d råolje fra norsk sokkel i 2012, mot 1,68 Mb/d i 2011.

Det gjenstår enda rundt 4 måneder med utvinning i 2012 før Oljedirektoratet presenterer fasit.

Mer om besluttede utbygginger for norsk sokkel i dette innlegget.

Read the rest of this entry »

ER SKIFEROLJE EN ”GAME CHANGER”? Del 2 av 2

I denne andre delen om utvinning av olje fra skifer i Bakken formasjonen i Nord Dakota vil jeg presentere resultatene fra de statistiske analysene av brønnene som ble studert. Videre lønnsomhetsvurderinger for ”gjennomsnittsbrønnen” slik historiske utvinningsdata fra North Dakota Industrial Commission definerte denne.

Figur 01: Figuren ovenfor er hentet fra ”Through the Looking-Glass” av den engelske forfatteren Charles Lutwidge Dodgson (kanskje bedre kjent under sitt psevdonym Lewis Carrol) som var forfatter, matematiker og logiker.
At the top of the hill, the Red Queen begins to run, faster and faster. Alice runs after the Red Queen, but is further perplexed to find that neither one seems to be moving. When they stop running, they are in exactly the same place. Alice remarks on this, to which the Red Queen responds: “Now, here, you see, it takes all the running you can do to keep in the same place”.

Etter presentasjoner og diskusjoner av resultatene fra studien synes nå en passende metafor for den videre utviklingen i skiferutvinning å være godt representert ved ”The Red Queen” (fra eventyret ”Through the Looking-Glass”) som hele tiden måtte løpe fortere og fortere for å kunne stå stille.

Dette for å beskrive hvorfor teknologi og/eller pris ikke kan overvinne det uunngåelige faktumet at funnstørrelser og brønnproduktivitet faller i de fleste basseng enten dette gjelder skifer eller andre petroleumsbasseng.

Sagt på en annen måte; utvinning av olje og gass fra skifer får ingen dispensasjoner fra de fysiske lovene eller historikken for områdeutvikling.

Første del av presentasjonen av studien er her.

Read the rest of this entry »

%d bloggers like this: