FRACTIONAL FLOW

Fractional flow, the flow that shapes our future.

Posts Tagged ‘oljepris

HVA RETNING SKAL OLJEPRISEN?

I dette innlegget vil jeg dele noen av mine observasjoner av og refleksjoner for hva sannsynlig retning oljeprisen vil ta i nær fremtid.

Innenfor OECD blir nå et voksende antall forbrukere av økonomiske årsaker drevet til å redusere sitt forbruk av dyr olje. I noen tilfeller der substitusjon med andre og billigere energikilder er mulige, så skjer dette, ref også figur 10. Dette gir nå en svakere global etterspørselsvekst samtidig med at tilbudssiden bedres blant annet gjennom fortsatt vekst i utvinningen av skiferolje (tight oil) og oljesand og OPEC antas å ha noe reservekapasitet.

Figur 01: Diagrammet viser utviklingen i den nominelle oljeprisen (Brent Spot) fra januar 1990 og til tidlig juni 2013.

Figur 01: Diagrammet viser utviklingen i den nominelle oljeprisen (Brent Spot) fra januar 1990 og til tidlig juni 2013.

Figuren illustrerer også at den sterke gjeldsveksten (også) tillot vekst i oljeprisen og at gjeldsveksten nå er lavere. Samtidig har forbrukerne gradvis fått en svekket evne til å betale for dyr olje mens kostnadene for de marginale fatene er generelt voksende.

Bevegelsene i oljeprisen de siste årene kan også skape inntrykk av at oljeprisen har vært gjenstand for spekulativt press. De som tjener på en høyere oljepris er mange; oljeselskapene (både private og nasjonale) selvsagt, men også leverandører av varer og tjenester til oljeselskapene. Mindre fokus har det vært på at økte investeringer skapt av en høyere oljepris ofte resulterer i økt bruk av gjeld av oljeselskapene for å skape finansiell vekst. Leverandørene av gjeld/kreditt (banker/finansinstitusjoner) til oljeselskapene har dermed fått vekst i sitt inntektsgrunnlag til en svært lav risiko.

Selskapene bruker gjeldsvekst for å øke/holde oppe utvinningen av olje og gass og dermed det finansielle overskuddet. Veksten i de finansielle overskuddene for oljeselskapene som tillot vekst i investeringene for ny kapasitet var også drevet av privat og offentlig gjeldsvekst.

Gjeldsveksten har nå bremset og på et eller annet tidspunkt vil denne reverseres for å bringe gjeldsoverhenget ned, dette bør også ventes å få følger for oljeetterspørselen og dermed oljeprisen.

Read the rest of this entry »

OM NORSK GASSUTVINNING PER 2012 OG PROGNOSE MOT 2020

I dette innlegget vil jeg presentere noe om historisk norsk gassutvinning og utvikling i funn og reserver og hva data fra Oljedirektoratet (OD) nå gir av forventninger til norsk gassproduksjon mot 2020.

Dette er en oppdatering og utvidelse av dette innlegget.

Figur 1: Figuren ovenfor viser den historiske utviklingen i norsk gassutvinning etter felt fra 1996 og til 2011 slik dette har blitt rapportert av OD. Figuren viser også en prognose (laget av forfatteren) for perioden 2013 og mot 2020. Prognosen omfatter alle produserende og besluttede felt og tar høyde for utvikling i R/P (Reserver dividert med Produksjon), ODs estimater for gjenværende utvinnbart, anleggsbegrensninger osv.Prognosen er ikke justert for redusert uttak fra årlig vedlikehold. Prognosen inkluderer ikke effekten fra nedstengning av felt ettersom disse blir ulønnsomme. I figuren er også vist utvinningsspennet ventet av Olje og Energidepartementet (OED) og en prognose fra IEA (International Energy Agency) mot 2020.

Figur 1: Figuren ovenfor viser den historiske utviklingen i norsk gassutvinning etter felt fra 1996 og til 2011 slik dette har blitt rapportert av OD. Figuren viser også en prognose (laget av forfatteren) for perioden 2013 og mot 2020. Prognosen omfatter alle produserende og besluttede felt og tar høyde for utvikling i R/P (Reserver dividert med Produksjon), ODs estimater for gjenværende utvinnbart, anleggsbegrensninger osv.
Prognosen er ikke justert for redusert uttak fra årlig vedlikehold.
Prognosen inkluderer ikke effekten fra nedstengning av felt ettersom disse blir ulønnsomme. I figuren er også vist utvinningsspennet ventet av Olje og Energidepartementet (OED) og en prognose fra IEA (International Energy Agency) mot 2020.

Norske gassleveranser for salg nådde en ny topp i 2012 etter at de falt noe fra 2010 til 2011. For perioden 2013 til 2015 ventes den norske gassutvinningen å befinne seg på hva som for alle praktiske formål vil være å betrakte som et platå.  Fra 2016 ventes potensialet for den norske gassutvinningen å falle og dette fallet vil kunne akselerere fra 2019.

I figur 1 har det bevisst blitt brukt begrepet potensial for å beskrive hva som kan ventes av totale leveranser om kjøperne skulle ønske det. Gassalgsavtalene har fleksibilitet som gir kjøperne anledning til å ta gass innenfor et avtalt spenn. Av den grunn bør det ventes at totalt potensial vil være noe høyere enn hva som faktisk blir solgt og levert.

Rundt 95 % av norsk salgsgass leveres gjennom rørledninger til kjøpere på kontinentet og Storbritannia og resten som LNG (Liquified Natural Gas; i hovedsak metan i væskeform).

Read the rest of this entry »

NORSKE RÅOLJERESERVER OG UTVINNING PER 2012

I dette innlegget vil jeg presentere historisk norsk oljeutvinning og utvikling i funn og reserver og hva dette nå gir av forventninger til fremtidig norsk oljeutvinning.

Innlegget er en oppdatering av; Norske råoljereserver og utvinning per 2011.

Figur 1 nedenfor illustrerer at fallet i den norske råoljeutvinningen fortsetter å trosse de siste årenes sterke prisoppgang på råolje. Den voksende råoljeprisen har bidratt til å dempe fallet i råoljeutvinningen og stimulert til økt utbyggings og letevirksomhet.

Siden råoljeutvinningen toppet i 2001 med 3,12 Mb/d (millioner fat for dagen) hadde den i 2012 falt til under 50 % (1,53 Mb/d) av toppnivået. Dette har blitt overskygget av at prisen har økt rundt 4 ganger nivået fra 2001 og dermed mer enn kompensert for fallet i fysisk utvinning.

Oljedirektoratet sin ferskeste prognose venter at råoljeutvinningen vil falle til 1,47 Mb/d (millioner fat for dagen) i 2013 fra 1,53 Mb/d i 2012.

Figur 1 illustrerer at de største funnene gjøres først, kommer raskt i utvinning og med tiden (og avhengig av oljeprisen) blir de mindre funnene utviklet.

Figur 1: Figuren viser historisk utvinning av råolje (etter felt) for norsk sokkel med data fra Oljedirektoratet (OD) for perioden 1970 - 2012. Figuren viser også en fremskrivning av råoljeutvinningen fra felt mot 2040 basert på vurderinger av fallrater, ODs estimater på gjenværende utvinnbare reserver, utvikling i R/P forhold etc..Videre er det inkludert en prognose på den samlede råoljeutvinningen fra felt som er besluttet utviklet (grønt areal, ref også figur 2) og bidraget fra Johan Sverdrup (blått areal) som nå planlegges satt i utvinning sent i 2018.

Figur 1: Figuren viser historisk utvinning av råolje (etter felt) for norsk sokkel med data fra Oljedirektoratet (OD) for perioden 1970 – 2012. Figuren viser også en fremskrivning av råoljeutvinningen fra felt mot 2040 basert på vurderinger av fallrater, ODs estimater på gjenværende utvinnbare reserver, utvikling i R/P forhold etc..
Videre er det inkludert en prognose på den samlede råoljeutvinningen fra felt som er besluttet utviklet (grønt areal, ref også figur 2) og bidraget fra Johan Sverdrup (blått areal) som nå planlegges satt i utvinning sent i 2018.

Read the rest of this entry »

TRENDER I VERDENS OLJEFORBRUK, EN OPPDATERING DESEMBER 2012

I det forrige innlegget presenterte jeg hvordan den globale forsyningsutviklingen hadde vært for all energi i væskeform. Det totale forsyningsbildet (tilbudet) blir nøye overvåket av mange. I dette innlegget vil jeg presentere hvordan forbruksutviklingen (forbruk/etterspørsel utgjør den andre siden av likningen for tilbud og etterspørsel) har vært for OECD, noen OECD land og landene utenfor OECD (non OECD).

Gjennom det siste tiåret har det skjedd et skifte der OECD har redusert sitt oljeforbruk mens landene utenfor OECD har hatt en sterk vekst.

OECD

Figur 1; Diagrammet ovenfor viser hvordan forbruket av all energi i væskeform har utviklet seg fra januar 1990 til juli 2012 for landene i OECD. I diagrammet er også tegnet inn utviklingen i oljeprisen, Brent.

Figur 1; Diagrammet ovenfor viser hvordan forbruket av all energi i væskeform har utviklet seg fra januar 1990 til juli 2012 for landene i OECD. I diagrammet er også tegnet inn utviklingen i oljeprisen, Brent.

I den siste tiden har oljeforbruket innenfor OECD igjen vist en fallende tendens.

Et paradoks her kan være at en utilsiktet effekt fra de økonomiske tiltakspakkene bidrar til å by opp oljeprisen som igjen har bidratt til å svekke gjeninnhentingen i OECD.

Read the rest of this entry »

VERDENS OLJEFORSYNING, EN OPPDATERING DESEMBER 2012

Dette innlegget er en oppdatering på utviklingen i verdens forsyning av energi i væskeform per august 2012 slik dette er rapportert av EIA. I presentasjonen er verden delt inn i fire økonomiske grupper; OECD, Russland, OPEC og resten av verden (ROW; Rest Of World).

Fortsatt mener jeg den globale forsyningen av råolje har potensial for å vokse med 1,0 – 1,5 Mb/d (Mb/d; Millioner fat per dag) gjennom 2013 drevet av responsen til en strukturelt høyere oljepris. Forsyningen er drevet av vekst i utvinningen av olje fra skifer (Bakken og Eagle Ford i USA) bitumen i Canada, tilbakevending av produksjon i Libya og potensial for vekst fra Irak. Fra 2013 vil Manifa i Saudi Arabia ha potensial til å levere 0,9 Mb/d. Inkludert i forsyningsveksten vil være en normalisering av produksjonen fra Sudan der utvinningen siste året har blitt redusert med 0,4 Mb/d.

Dette skjer mens forbruket i OECD faller med bakgrunn i svakere økonomisk aktivitet og det kommer motstridende oppfatninger om størrelsen på den videre økonomiske veksten for India og Kina.

VERDENS OLJEFORSYNING

FIG01WORLDLIQUIDSSUPPLYAUG2012

Figur 01; Diagrammet ovenfor viser utviklingen i verdens forsyning av råolje og kondensat (grønne kolonner), NGPL (Natural Gas Plant Liquids; etan, propan, butan (lys blå kolonner)), annen energi i væskeform (etanol, biodiesel etc. (røde kolonner)) og volumøkninger fra raffinering (refinery gains; gule kolonner) har utviklet seg fra januar 2001 til august 2012. I diagrammet er også tegnet inn utviklingen i oljeprisen, Brent.

Dataene fra EIA viser nå en vekst i forsyningen av råolje og kondensat og denne veksten er drevet av vekst i utvinningen av olje fra skifer, bitumen og etter hvert fra funn som krever en høy pris for å gi lønnsomhet.

Read the rest of this entry »

NOE MER DETALJERT OM FALLRATER, PRIMÆRT FOR NORSK SOKKEL

I løpet av 2011 opplevde råoljeutvinningen på britisk sektor noe som ble beskrevet som en kollaps. Råoljeutvinningen i 2011 falt med 18 % relativt til 2010.

I dette innlegget presenterer jeg utviklingen i råoljeutvinningen og fallratene for britisk og dansk sektor. Norsk sektor tilhører det samme petroleumsbassenget noe som nå gir grunn til å vente tilsvarende utvikling for norsk sektor.

Innlegget kan oppfattes å være noe ”teknisk”, men for de som leser og studerer de vedlagte diagrammene så vil det forhåpentligvis gi noe innsikt i nytten av å forstå fallrater.

Figur 01: Figuren viser utviklingen for råoljeutvinningen (grønne søyler) på britisk sektor (sort linje; råoljeutvinningen glattet over 12 måneder). Utviklingen i oljeprisen er vist i samme diagram.

Når jeg utarbeidet prognosene mine presentert i dette innlegget så la jeg til grunn historikk og en konservativ metode. Etter nå å ha studert dataene for de enkelte felt i detalj så avtegnes et noe annet og foreløpig urovekkende bilde.

  • Fallratene har de seneste årene og med noe tidsforskyvning svingt harmonisk med oljeprisen. Korrelasjon er som kjent ikke kausalitet, men som diagrammene i dette innlegget viser så er det lett å få assosiasjoner i den retningen.
  • Etter en periode med høye oljepriser og bremsing av fallratene virker det nå som at geologi og fysikk igjen blir dominerende og vil akselerere fallratene for feltene på norsk sokkel.
  • Fallratene vil være en god ledende indikator på effekten fra tiltak for å øke oljeutvinningen da dette vil kunne vises gjennom en nedbremsing av fallratene og i noen tilfeller reversering av fallet og vekst i utvinningen.

Det er variasjoner mellom feltenes reservoaregenskaper og dreneringsstrategier så bildet er ikke entydig, men det er ikke til å komme fra at de historiske feltdataene avtegner et mønster. Om den siste tids utvikling summeres for alle feltene så synes den norske råoljeutvinningen å stå overfor en akselerasjon av fallraten der nye felt som bringes i utvinning vil dempe det totale fallet for norsk råoljeutvinning.

Read the rest of this entry »

FALLRATER, UTVINNINGSGRAD OG RÅOLJEUTVINNINGEN PÅ NORSK SOKKEL

Det kan nå virke som at enkelte oljeselskaper har tjuvstartet kappløpet med å informere markedene om at de er nær ved å få dispensasjon fra både historikk, geologi og fysiske lover.

Imidlertid viser dypdykk i harde data at historikk, geologi og fysiske lover enda ikke bryr seg med euforiske rosa pressemeldinger, penger (som ikke har noen iboende verdi, men som i økende grad er benyttet som et verktøy til å ”kjøpe” støtte for ønskede oppfatninger).

Heller ikke med formelle elitistiske forsamlinger fylt med alle som ”betyr noe” som prøver å overgå hverandre med hva utenforstående ville oppfatte som en foredragskonkurranse assistert med fargerike lysbilder der deltakerne fyller på med innovative ekvilibristiske formuleringer.

Historikk, geologi og fysiske lover har alltid fått siste ord. Vil alltid være slik.

Det er to sett økonomiske ”virkeligheter” det er viktig å forstå energiindustrien for; den ene refereres ofte til som prosjektøkonomisk, den andre og som enhver ledelse med ”respekt for seg selv” bruker mest tid på er ”street economics” (street som i Wall Street) hvis formål er å skape og vedlikeholde eufori i full visshet om at den siste idiot enda ikke er født og dermed sørge for frisk tilførsel av ”invistorer” til å hjelpe aksjekursen.

”Street economics” er ikke noe annet enn en velregissert multimedia forestilling for å vise seg frem for aksjonærene (eierne), forsøk på påvirkninger av kredittvurderinger og ikke minst lokke til seg finansiering og/eller berolige finansmarkedene (dvs kreditorene).

Jeg har alltid likt, liker fremdeles og vil fortsatt like å se de harde tallene til å hjelpe meg å skape en oppfatning om underliggende utviklinger, betydningen av disse, forventningsrette fremskrivninger og kanskje bidra til at andre kan ta del i det.

Jeg er gammeldags sånn og må vel fortsette å leve med det og har innsett at jeg i så måte ikke har noe valg.

Historiske data har det i grunnen liten hensikt i å bruke energi på å diskutere. De er ikke sexy nok.

Figur 1: Figuren viser historisk utvinning av råolje (etter felt) for norsk sokkel med data fra Oljedirektoratet (OD) for perioden 1970 – 2011. Figuren viser også en fremskrivning av råoljeutvinningen fra felt mot 2040 basert på vurderinger av fallrater, ODs estimater på gjenværende utvinnbare reserver, utvikling i R/P forhold etc..
Videre er det inkludert en prognose på den samlede råoljeutvinningen fra felt som er besluttet utviklet (grønt areal) og bidraget fra Johan Sverdrup (blått areal) som nå planlegges satt i utvinning sent i 2018.

Figur 1 er også ment å sette det mye omtalte Johan Sverdrup funnet i et perspektiv for norsk oljevirksomhet. Oljedirektoratets nåværende estimater på utvinnbare reserver kan bli reviderte i fremtiden og da vil selvfølgelig prognosen på utvinning bli revidert.

“Sanctioned Developments” i figur 1 representerer totalt bidrag fra 21 nye feltutviklinger som er  eller  sannsynlig vil bli besluttet.

Prognosen min fra i vår venter 1,57 Mb/d (Mb/d = millioner fat per dag) råolje fra norsk sokkel i 2012.

Per august 2012 viste utvinningsdata fra Oljedirektoratet 1,59 Mb/d (på årlig basis for 2012).

Oljedirektoratet sin prognose for 2012 publisert i januar 2012 (presentasjonen av sokkelåret 2011) ventet 1,61 Mb/d råolje fra norsk sokkel i 2012, mot 1,68 Mb/d i 2011.

Det gjenstår enda rundt 4 måneder med utvinning i 2012 før Oljedirektoratet presenterer fasit.

Mer om besluttede utbygginger for norsk sokkel i dette innlegget.

Read the rest of this entry »

%d bloggers like this: